Volatilitet og forventet avkastning på OBX

I forbindelse med kartlegging av en strategi for handel av Easy Options (EO) har jeg sett på forventet avkastning og volatilitet for OBX i løpet av en EOs levetid. EO har en levetid på 2 handelsuker og utstedes annenhver mandag med forfall annehver fredag. Handelen med dette derivatet har nettopp startet, men jeg har sett historisk på OBX som om en kunne ha handlet EO siden 1996.

EO er et rent veddemål med market maker om OBX vil slutte over eller under et valgt nivå til en viss dato. For å kunne gjøre en kvalifisert gjetning om fremtidig OBX kurs vil det være nyttig å ha informasjon om historisk avkastning og volatilitet. Jeg har derfor sett på alle (teoretiske) historiske EO levetider og regnet ut avkastning og volatilitet for hele EO levetid, og for bare den siste handelsuken i EO levetid. I tillegg er resultatene delt etter om OBX var over eller under MA24 ved start av perioden.

Denne tabellen viser avkastning og vol. for OBX i gjennomsnitt for perioden i fra mandag når EO starter handel frem til fredag når de forfaller.


Denne tabellen viser avkastning og vol. for OBX i gjennomsnitt for perioden fra mandag i forfallsuken frem til forfall på fredag.


Resultatene viser at det er forventet positiv avkastning både i 2 uker og 1 ukers periodene selv om OBX er under MA24 ved start av periodene. Volatiliteten er større når OBX var under MA24 ved inngang til perioden enn når den var over MA24 ved inngang til perioden.

Denne informasjonen kan brukes til å teste de historiske data for ulike avstander til opsjonens strike fra dagens kurs. Jeg har testet først med gjennomsnittet av absoluttverdiene og deretter med gjennomsnittet pluss et standardavvik. Resultatene vises i de påfølgende tabellene.




Dersom en bruker gjennomsnittet pluss et standardavvik kan en kjøpe opsjoner med en strike som med høy sannsynlighet vil gi gevinst på handelen.

Easy Options

Jeg har fått i hjemmelekse å se litt på Easy Options av MscFE. TIl å begynne med kan det være greit med en oppsummering av hva Easy Options er:

EASY Options er opsjoner hvor du som investor bestemmer deg for om du mener en aksje eller indeks kommer til å oppnå en kurs over eller under et på forhånd fastsatt nivå om 2 uker. Du vil til enhver tid ha minimum 5 nivåer å velge mellom. Flere nivåer blir tilgjengelig etter hvert som kursen på aksjen eller indeksen beveger seg, slik at det alltid vil være nivåer tilgjengelig både over og under sluttkursen fra dagen før.

Når tidsfristen er ute vil du få utbetalt 1 krone per kontrakt dersom ditt markedssyn er riktig. Det beløpet du opprinnelig investerte vil bli fratrukket gevinsten. Hvis ditt markedssyn er feilaktig får du ingen utbetaling, og du har da tapt det beløpet du opprinnelig investerte i EASY Options. Med EASY Options vet du derfor på forhånd hvor mye du tjener hvis kursen havner på riktig side, eller hvor mye du taper hvis kursen havner på feil side. Det er selvfølgelig mulig å realisere gevinst eller begrense tap ved å stenge posisjonen før toukers-perioden er omme.

EASY Options i forhold til vanlige opsjoner:

Det er både forskjeller og likheter mellom EASY Options og vanlige opsjoner. Dersom du kjøper en EASY Option eller en vanlig opsjon, kan du aldri tape mer enn investeringen dersom kursen skulle gå i feil retning. Om du selger en EASY Option eller vanlig opsjon, kan du aldri tjene mer enn mottatt premie om kursen går i riktig retning.

Det er også et par vesentlige forskjeller på EASY Options og vanlige opsjoner. Dersom kursen skulle gå i riktig retning, vet du når du kjøper en EASY Option nøyaktig hvor mye du kommer til å tjene. Vanlige opsjoner derimot, har ingen øvre grense for gevinst, det vil si at jo mer på riktig side kursen havner, jo mer vil du tjene. Dette gjelder også ved salg, det vil si at ved salg av EASY Options vet du nøyaktig hvor mye du kan tape dersom kursen havner på feil side av ditt markedssyn. Når det gjelder salg av vanlige opsjoner er det ingen grense for hvor mye du potensielt kan tape; jo mer i feil retning kursen går, jo mer vil du tape.

Seriebetegnelse (ticker):

NHY8L12BO40 er eksempel på en typisk EASY-over seriebetegnelse.

Dette betyr: Jeg tror kursen på Norsk Hydro vil være over 40 kroner innen 12.12.2008.

NHY = underliggende instrument, den aksje eller indeks EASY Options er notert på

8 = bortfallsår (2008), hvilket år kontrakten slutter å eksistere

L = bortfallsmåned (desember), hvilken måned kontrakten slutter å eksistere

12 = bortfallsdag (12. desember), hvilken dag kontrakten slutter å eksistere

BO = Easy-over, du forventer at Norsk Hydro skal slutte over, og ikke under, 40

40 = innløsningskurs, hvilken kurs du tror Norsk Hydro slutter over

Bortfallsmåneden for EASY Options er kjennetegnet av bokstavene A til X hvor A-L gjelder for EASY-over, og M-X gjelder for EASY-under.

For nærmere produktinformasjon og krav, se ”A3 Kontraktsspesifikasjoner” under Derivatregelverket.

For ytterligere informasjon se OSE sine informasjonssider.

Forfallsuke for derivater - Bedre enn snittuken?

Jeg plukker opp tråden fra noen av de amerikanske bloggene jeg leser der de har testet forfallsuken for derivater mot gjennomsnittsuken, og mot uken før og uken etter forfall. De konkluderer med at på S&P500 er forfallsuken signifikant bedre enn uken før og uken etter forfall.


Jeg har brukt ukentlig kurs for OBX fra finance.yahoo.com. Data er bearbeidet slik at endringene som skjedde i perioden er korrigert. Det er brukt data fra 2000-2009.

Strategien: Kjøp på close mandag, selg på close neste mandag.



Fra det materialet som er tilgjengelig kan det se ut til at forfallsuken gir bedre avkastning enn gjennomsnittsuken. Forfallsuken gir også bedre avkastning enn ukene for og etter forfallsuken.

Jeg liker særlig at avkastningen har vært så jevn over hele perioden på tross av at markedet har hatt både kraftige stigninger og fall. Det har og vært perioder med relativ flat utvikling på OBX. Strategien ser ut til å slå markedet i alle disse periodene.

Jeg anbefaler ingen å utelukkende handle etter denne strategien. Den bør inngå som en del av et større bilde som en veiledende faktor.